Pilegrimsvegene til Nidaros har fått status som Europeisk kulturveg på lik linje med vegene til Santiago de Compostela.
I Oppdal strekker pilegrimsleden seg fra Dovrefjell i sør til kommunegrensa mot Rennebu i nord. Dette utgjør en 70 km lang vandringveg som går over høgfjell, gjennom trange daler og åpne landskap, gjennom grender og forbi gårdstun. En vandring langs pilegrimleden i Oppdal byr på varierte og rike natur- og kulturopplevelser. Ved Porten på Hjerkinn, som er grensa mellom Oppland og Sør-Trøndelag fylker, er det 203 km til Nidaros. Gjennom Drotningdalen, nord for Knutshøan, går pilegrimsleia på 1325 m o.h. som er det høyeste punktet på leden i Oppdal.
Refugium
Ved Ryphusan i Vinstradalen er et seterfjøs ombygd til refugium - et pilegrimsherberge med 8-10 sengeplasser og muligheter for oppvarming og enkel matlaging.
Viktig status
Det er nå klart at pilegrimsvegene gjennom Danmark, Sverige og Norge, under navnet St. Olav veiene får status som europeisk kulturveg. Det vil bety mye for det nordiske pilegrimsarbeidet. Da pilegrimsvegene til Santiago de Compostela, som de første, fikk status som Europeisk kulturveg i 1987, økte antallet pilegrimer fra to–tre tusen til over hundre tusen per år. St. Olavsvegene blir nå direkte knyttet sammen med vegen til Santiago de Compostela og alle de store europeiske pilegrimsvegene.
St. Olavsvegene til Nidaros, Trondheim har oppnådd denne statusen etter et initiativ fra Sør–Trøndelag Fylkeskommune som ba Nidaros Pilegrimsgård gjennomføre en søkerprosess i Europarådets organer for europeiske kulturveger.
Les mer om Pilegrimsleden: