Skredvarsleren

Varsom.no drives av Norges vassdrags- og energidirektorat, og sørger for varsling av flom-, jord- og snøskredvarsling. I vintersesongen er 90 observatører over hele landet ute flere ganger i uka og rapporterer snøforhold og skredfare, slik at varselet på nettsiden til en hver tid er oppdatert.

En av disse er Tor Olav Naalsund, bosatt i Oppdal.

Han er en del av gruppa med ansvaret for region Trollheimen, som dekker skredutsatte områder i Oppdal og Sunndal.

Forebyggende

Vi blir med på en av ukas tre turer – Storhornet – et populært og lett tilgjengelig turmål i Oppdal. Selv om det begynner å bli vår, er snøen litt opp i lia relativt tørr, med et mjukt lag skiene synker litt ned i over et fast underlag.

– Hva er bakgrunnen for at tjenesten varsom.no ble grunnlagt?
– Utviklingen av toppturutstyret og den økte tilgjengeligheten av det, i tillegg til spredning av informasjon på nett og sosiale medier, gjør at flere beveger seg i skredfarlig terreng og i større del av sesongen. Det som tidligere var turer som kun rutinerte fjellfolk gjennomførte, under gode forhold, blir regnet som vanlige og hverdagslige og blir gått av “hvem som helst”. Men terrenget blir jo ikke mindre farlig av den grunn. Dermed blir det enda viktigere at vi skiløpere klarer å gjøre egne vurderinger av skredfaren.

– Hvordan har utviklingen vært de siste åra med tanke på ulykker?
– Det er jo et interessant poeng at det ikke ser ut til å ha vært økning i ulykker til tross for at ferdselen i skredfarlig terreng må ha økt. Så vi må tro at slike ting som varsom.no, skredkurs og andre forebyggende tiltak virker. Samtidig hadde jeg gjerne sett at media og utstyrsbransjen hadde tenkt mer forebyggende, gjennom å sette fokus på de gode, trygge opplevelsene, framfor det råeste og mest ekstreme.

Svake lag

Når terrenget begynner å bli brattere, stopper Tor Olav for å gjøre de første vurderingene av snødekket. I første omgang gjør han det uten å grave, gjennom å studere hvordan snøen oppfører seg når den blir brutt av skiene. Han konstaterer at snødekket virker seigt – det sprekker ikke opp rundt skiene.

– Hva ser du etter når du skal vurdere skredfaren?
– Kort fortalt skapes skred av lagdeling og flakdannelse i snøen, samt at terrenget må ha en viss bratthet – rundt 30 grader. Jo mer ustabilt snødekket er, jo større del av fjellet må en ta hensyn i.

Vi fortsetter videre mot toppen, og Tor Olav finner fram spade og snøsag og graver seg ned en drøy meter for å undersøke dypere snølag. Han kjenner på fastheten og konsistensen i snøen nedover i lagene.

– I dag ser jeg etter kantkorn, en type svakt lag i snøen som kan vokse etter som tiden går og gjøre at skredfaren øker. Varm luft fra bakken fryser og avsettes som krystaller høyere oppe i snødekket. Det gir en sukkeraktig snøtype som ved belastning kan kollapse og gjøre at flaket oppå glir avgårde.

– Det er noen kantkorn nedi her, men ingen fare med dette foreløpig. Snødekket over er for fast over til at det vil påvirkes av skiløperen – du kan sammenlikne det med et vann der isen er tykk nok til å gå på –  dessuten er snødekket seigt.

Sparer liv

Dagens observasjon er over, vi tar en tur innom værstasjonen på toppen, som hver time sender data om vind og nedbør til Meteorologisk institutt. Tor Olav har ansvar for å kontrollere denne og fjerne is og snø som kan forstyrre funksjonen.

– Hvilken betydning tror du varslingstjenesten varsom.no har?
– Det blir gjennomført brukerundersøkelser, og disse tyder på av varslingene bidrar til å spare liv. Det er godt å tenke på, og en drivkraft til å fortsette –  å vite at en gjør en forskjell. Bevisstgjøringen gjør antakelig også at nestenulykkene får et bedre utfall. Folk endrer ferdselsmønster ut fra varselet, de tar med hensyn til forholdene og velger kanskje andre turer enn de ellers hadde gjort. De er bedre forberedt, og blir mindre overrasket over forholdene som møter dem på turen.

Nå gjenstår det å dra ned til hjemmekontoret for å rapportere til en av de femten varslingspersonene som har vakt. Disse bearbeider og omsetter observasjonene til skredvarsel på varsom.no.

Men før dette skal han gjøre unna det som kanskje kan kalles et hyggelig frynsegode ved jobben: Å kjøre på ski ned igjen. Selv om det ikke er pudder, er snøen mjuk og særdeles lettsvingt. Vel nede oppsummerer han:

– Et artig poeng er at gjennom å lete etter det verste henget og den farlige snøen, har jeg blitt enda bedre til å finne den gode snøen.

Skredvarsleren. varsom.no